Bildet: Store visne fjellbjørker på 3700 moh. er fortsatt god ved og enkle å felle med motorsag.

Med økser som eneste redskap, bruker Rolwaling-sherpaene uforholdsmessig mye tid på å hogge ved, vanligvis fire til seks uker i året. Denne tida kunne de brukt på dyrke jorda. Slik det er nå, går de løs på de små trærne, og ikke på de store, som i likhet med annen fjellvegetasjon, råtner av seg selv til slutt. Da er den verdiløs både som virke og ved.

Høsten 2008 brakte vi med oss to motorsager og en vedkløyver for å teste dette ut. Her er en kort rapport fra det som kanskje er verdens høyeste vedhogst.

Eksperimentet var særdeles vellykket. Etter fem dager til fots med bærere, satte vi sammen de to Stihl-sagene vi hadde fått kjøpt billig fra Felleskjøpet i Skjåk. Men ville de virke på 3700 meter, med bare 2/3 oksygenmengde tilgjengelig? Resultatet var strålende: Etter å ha justert litt på tomgangen, fungerte de perfekt, sannsynligvis takket være elektronisk forgasser. 

Og så viste det seg - som antatt - at trærne var begynt å sykne innenfra, men fortsatt fullt brubake til ved. Altså; akkurat som den norske fjellbjørka når den når en viss størrelse.

Etter to timers arbeid hadde vi felt to kjempetrær og kuttet dem i 50 cm lengder, ganske spennende i 45-50 graders helling. Men vi hadde med vernebukser, hjelm, hørselvern og visir - og en del års klatreerfaring - følte vi oss trygge og komfortable. Samtidig fikk vi ryddet litt rundt generatorhuset på dalens første mikrokraftverk som settes i gang om et par måneder, og justerte litt på mønsåsen til den lille steinbygningen før den ble løftet på plass.

Kommentaren fra sherpaene etterpå etterpå var: "This is more than five mens work in two days!"

Vedkløyveren skal kobles rett på strømhuset, og så blir området rundt vedhuset tørkings- og lagringsplass for ved. Dermed slipper de å bære den våte veden til husene, men kan i stedet bære dobbelt så mye tørr, ferdig kappet og kløyvd ved!

Den frigjorte tida kan de bruke de å opparbeide mye av dyrkingsjorda som ligger brakk, altså mer tid og mer mat - med jordas egne ressurser. Det eneste som går med er litt bensin og olje til motorsagene, men minimalt i forhold til gevinsten. Samtidig får vi også en form for drift av skogen, og frigjør lys og næring til ny skog.

Nå har vi låst ned sagene i en kasse i huset til den nye ordføreren, Dawa Chhiri Sherpa, og skal gi dem et motorsagkurs og mer verneutstyr neste år. I mellomtiden har de nok med en del andre gjøremål.

Morsomt å se at ting virker. I tillegg er både den nye skolen og den nye helseposten bemannet. Nå venter vi bare på at det skal komme en bebudet høyerestående lama som kan løfte det religiøse livet opp igjen til gamle høyder.

I januar 2009 går vi i gang med å bygge det første hotellet i Beding. Deretter vil det bli vurdert hvor det andre hotellet skal ligge.